Tid for geneditering "Globalt observatorium"
Wesley J. Smith; 25. mars 2018
Oversatt herfra.
Bilde 1. Hva skjer ? Kreditt: PhotoshopTofs, via Pixabay.
Forskere forutsetter guders makt. Gjennom CRISPR genredigering kan de -bokstavelig talt- endre naturen til en hvilken som helst celle og genetisk endre hvilken som helst livsform, inkludert patogener og til slutt den menneskelige kimlinjen.
Likevel, uten vitenskapelige symposier, har vi ikke en meningsfylt diskusjon om hvorvidt og hvordan en skal regulere det jeg tror er den mest kraftfulle teknologien som noensinne er oppfunnet, og uten tvil den mest fremtredende siden splittelsen av atomet.
Nå argumenterer en kommentar i Nature om at det er på tide for en "ny form for samtale" om alt dette, hva forfatterne Sheila Jasanoff og J. Benjamin Hurlbut kaller et "globalt observatorium", i hovedsak et internasjonalt hjerte til hjerte. Fra " Et globalt observatorium for genredigering " -her:
--Hvis det lykkes, vil observatoriet vi foreslår endre måten problemene vinkles på og utvide ideen om en "bred samfunnsmessig konsensus". I dagens debatter om bioetikk, er det en tendens til å falle tilbake på vinklingene som de ved forskningens grenseområder finner mest greie og fordøyelige.
Denne vinklingen kommer med en stor pris. Hvis de etiske innsatsene for menneskelig kimlinjes genom-redigering er begrenset til for eksempel spørsmål om fysisk sikkerhet, kan den tekniske evalueringen av bestemte biologiske endepunkt (for eksempel virkninger utenom saken) gi tilstrekkelige svar. Men slik fokusering kortslutter det sentrale spørsmålet om hvordan man skal ta vare på og verdsette menneskelivet, individuelt, samfunnsmessig og i forhold til andre livsformer på jorden. På samme måte må konsensus-målene gå utover bare å avtale om bestemte anvendelser av genom-redigering er akseptable eller uakseptable.
Rådslagning er utilstrekkelig hvis samtalen for fort bokses inn i vurderinger om fordeler og ulemper, risiko og fordeler, tillatelsen eller utilgjengelighet av kimlinje genom-redigering, og så videre. En slik tilnærming forsømmer viktige bakgrunns-spørsmål - hvem sitter ved bordet, hvilke spørsmål og bekymringer er på sidelinjen, og hvilke maktforhold former vilkårene for debatten.
Når det gjelder å forme menneskehetens fremtid, er disse forsømte problemene like viktige som bekymringene for folk som er klare til å radikalt å gjøre om på det. Faktisk kan konsensus til og med bety at man ikke skal fortsette med noen undersøkelser til en mer rettferdig tilnærming til å sette vilkårene for debatten er oppnådd.
Jasanoff og Hurlbut har lansert et meget viktig initiativ. Forfatterne konkluderer med en klok advarsel:
-- Fri undersøkelse, vitenskapens livsnerve, innebærer ikke uhemmet frihet til å gjøre hva som helst. Samfunnets uskrevne kontrakt med vitenskapen garanterer vitenskapelig autonomi i bytte for en forskningsvirksomhet i tjeneste for og kalibrert til samfunnets mangfoldige forestillinger om det gode. Som den mørke historien om eugenikk og urettferdig forskning på menneskelige individer påminner oss, er det til vår egen risiko at vi forlater den menneskelige fremtid for å bli avgjort i bioteknologens egne "geistelige domstoler".
Det er på tide å invitere inn røster og bekymringer som for tiden er uhørlige for de som befinner seg i sentrum for biologisk innovasjon, og å trekke på den fulle rikdom av menneskehetens moralske fantasi. Et internasjonalt tverrfaglig observatorium ville være et viktig skritt i denne retningen.
Ja! Hver kraft-sektor trenger håndhevbare kontroller og balanser, og ingen i vår historie er så potensielt kraftig som bioteknologi. Videre forsømmelse av dette problemet representerer en fratredelse fra lederskap.
Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund